Stress, stress, stress, stress?.......

Jeg er en sånn som alltid har symptomer. Det er vage symptomer som kvalme, følelse av å være oppblåst, svimmelhet e.l. Det er ikke "litt uvell" som jeg kan lære å leve med, det er ordentlig, utslående, forferdelig kvalme, eller at magen står som en sprengt ballong etter et lite måltid. Dette er vanskelig for legene- de har stort sett aldri noen forslag til løsninger. Må også nevne at min terskel for å bestille legetime er høy- jeg går ikke med mindre jeg er veldig plaget av kvalme hver dag over en lengre periode. (Jeg er ikke gravid, som jeg får spørsmål om hele tiden. Da hadde jeg hatt et flere år gammelt barn i magen....) Konklusjonen hos legen er stort sett: Du er nok stresset. Et annet poeng er at selv om jeg har vært hos tre ulike leger som sier at symptomene mine kan være stressrelatert har ingen foreslått noe for å minske stresset. Ingen henvisninger til psykologer, ingen lenker til meditasjonssider, ingen nyttige bøker nevnt, ingen ting. Stress blir en konklusjon- så skal jeg gå hjem og jobbe med å stresse mindre. For noen år siden ble jeg kvalm ca 1,5 timer etter frokost hver dag. Legen: Dette skylde stress. Dette med stress har blitt en vits. Hver gang jeg trenger å gå til lege sørger jeg for å ha nok "bevis", likevel er det bare stress. Alltid stress.

De siste årene har kvalme vært det verste. Det nærmeste jeg har kommet en medisinsk konklusjon er irritabel tarm.syndrom. Her er symptomene på det:
- Magesmerter og ubehag som forsvinner etter avføring eller luftavgang
- Uttalte luftplager med rumling og oppblåsthet
- Plutselig avføringstrang
- Forstoppelse eller diarè, ofte vekslende mellom disse
- Slim i avføringen
(http://www.apotek1.no/raadogtjenester/raad/mage-tarm/irritabel-tarm-syndrom)
Irritabel-tarm-syndrom er ikke en diagnose, det er ikke en sykdom, det er bare en annen måte å si: Det er noe galt i tarmsystemet ditt. Det hjeper ikke å høre om det, det finnes ikke triks som kurerer det. En "er bare sånn". En kan stresse mindre, spise sunt. Det hjalp ikke meg.

Jeg VET at mange synes at alternative behandlinger er tull som er konstruert for å utnytte desperate mennesker. Men hva ellers skal en desperat person gjøre? Når jeg har gått til tre ulike leger, tatt prøver som ikke viser noe galt, og ikke får noen effekt av de få tipsene jeg fikk? Jeg var desperat og har nå startet et alternativt behandlingsopplegg. Det har hjulpet ENORMT mye, men jeg blir ikke bra. Den første behandlingen var for candida, nå behandler vi en ukjent ubalanse i tarmen samt matintoleranser. Nå er jeg ikke kvalm, men oppblåst, undervektig og endel tusen kroner fattigere. Men ellers ekstremt sunn. Er det verdt det? Jeg kommer tilbake til dette! Får ta meg en meditasjon og stresse ned først....